Tøydokka klappar seg sjølv på skuldera for fyrste dugnadsinnsats i Straumebui (og sender samtidig eit klapp til Sydama, som svettar over sine eksamensførebuingar). Så prøvar ho iherdig - og sannsynlegvis fånyttes - å kvitte seg med pussestøv i håret, gnir skrapemusklar og smiler stort over utsikter til nokså snart å kunne flytte inn i eit spell nytt og likevel eldgamalt butikklokale.
Nikkar til dagens yngste dugnadsarbeidar sine kloke ord; "Det er jammen bra dette huset ble laga av tre, for da varer det i ti tusen år, minst".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar