Kledd i blått og tjukt frå Helly Hansen, med provisoriske arbeidshanskar og ei nytent dugnadsånd, troppa Tøydokka opp utanfor Straumebui den kvelden myggen for alvor byrja å få ferten av Sydama sitt over gjennomsnittet søte blod. Ho kunne raskt konstantere at her hadde det skjedd saker og ting sidan sist. Eit slags utvendig ansiktslyft. Tre rykt opp med rota. Små tre, vel og merkje. Dei litt større brutalt fråskilt stubben sin. Thorhild som nådelaust peikar seg ut nye offer, med mål om utsikt til vatn.
Utstyrt med overdimensjonerte hagesakser og handsager kastar me oss inn i krigen alle tre, med motordur i bakgrunnen, styrt av ein tolmodig Knut som nikkar og jaha'ar og gjer som han får beskjed om (dels oppgitt og hovudristande vel inne att i maskina, kan hende, men likevel).
Frø og nyplanta hagevekstar ventar på regn. Ei sandkasse ventar spent på å bli fylt.
Me sender ei stor takk til nevnte Knut, Olav med motorsaga og styreleiaren vår som syter for trommeltransport - og dessutan for delvis nytt inventar i campingvogna før me skal ut på hjul.
Kva skulle me vel ha gjort utan desse tre??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar